Endelig en forklaring på finanskrisen en filolog kan forstå: I USA er ofte lånet knyttet til boligen, ikke personen. Du kjøper hus til 1 million og låner 900 000. Så faller verdien på huset til 700 000. Din egenkapital er borte. Da kan du bli kvitt gjelden ved å forlate huset og sende nøklene til utlåner. Brev med nøkler kalles «jingle mail» – klirrepost. Banken sitter med tapet. Får banken mye klirrepost, blir dens totale verdier lavere enn det den skylder. Nå er allerede 10 milloner boliger i USA mindre verdt enn lånet på dem.
Med de laveste rentene på 40 år pumpet bankvesen og finansinstitusjoner ut kreditt og lån. Långiverne sjekket ikke betalingsevnen, fordi planen var å videreselge lånet til andre. (…) Papirene ble solgt videre – og videre. Alle ville delta i denne verdipapirkarusellen, for de fikk bonuser for hvert salg.
Det er Erling Rød Larsen, seniorrådgiver i SSB, som skriver dette i Aftenposten i dag. (Ikke lagt ut på nettet, såvidt jeg kan se.)
Bankene er økonomiens blodårer, fordi de tillater separasjon i tid mellom inntekter og utgifter. Du kan kjøpe bolig tidlig i livet, og bedrifter kan starte prosjekter før de gir avkastning. Går bankvesenet overende, stopper samfunnet. Derfor prøver Det hvite hus, Federal Reserve, finansdepartementet og Kongressen å hjelpe.
La oss krysse fingrene for at redningspakkene virker, for jeg tør nemlig ikke skrive hva som skjer hvis de mislykkes.
Ett av de mange spørsmålene som gjenstår: De 700 milliarder dollar som skal redde finanssystemet, hvilken skuff kommer de fra? Er de lånt av kineserne?
