Lotterier og kredittkort – de fattige går i fella

Er det de fattige som blir gjeldsslaver? Svaret synes kanskje opplagt, om ikke annet er du blitt fattig når du er blitt gjeldsslave. Men er du bare dum hvis du kjøper lodd eller spiller på Internett eller skaffer deg kredittkortgjeld?

Nevro-økonomi (neuroeconomics) er et nytt fagområde, som ser på sammenhenger mellom økonomi og psykologi. Scientific American Mind har et intervju med George Loewenstein ved Carnegie Mellon University, som er en av de som studerer dette. I et utspekulert forsøk på finne hva som fikk folk til å kjøpe lodd i et lotteri ble følgende forsøk uført på busstasjonen i Pittsburgh:

Reisende ble stoppet og tilbudt 5 dollar for å fylle ut et spørreskjema om hva de syntes om Pittsburgh. Så fikk de tilbud om å kjøpe lodd for pengene. I spørreskjemaet var det spørsmål om inntekt. Halvparten ble spurt om de tjente mer eller mindre enn 100 000 dollar i året. Du finner ikke mange på busstasjonen i Pittsburgh som tjener over 100 000 dollar i året, så nesten alle følte seg nok litt fattige da de besvarte dette spørsmålet. Den andre halvparten ble bedt om å oppgi inntekten sin i trinn på 10 000 dollar, og de følte seg nok som å være mer midt på treet. Og det viste seg at de som følte seg fattige kjøpte dobbelt så mange lodd som de som ikke følte seg like fattige.

I et annet eksperiment ble en del av personene minnet om at alle hadde like sjanser i et lotteri, uavhengig av inntekt og sosial status, at loddkjøp ga en mulighet for utjevning av inntekt og status. Og de som fikk denne påminnelsen kjøpte dobbelt så mange lodd som de som ikke fikk den.

Er det noe her som minner om mer usystematiske observasjoner fra hjemlige trakter? Nå er jo spilleautomatene tatt vekk, men mens de fortsatt var utplassert, må jeg si at de personene jeg observerte i kø foran automatene på Linderud Senter så mer ut som minstepensjonister enn direktører. Noen sier at Lotto er ekstraskatt for de dumme. Det er heller ekstraskatt for de fattige, som dermed blir enda fattigere.

Et annet område for Loewnsteins forskning er psykologien bak bruk av kredittkort. Også her i landet kommer det av og til oppslag i mediene om folk som plutselig oppdager at de har skaffet seg så mye kredittkortgjeld at de må gå fra gård og grunn. Kredittkort er skumle saker hvis du er fattig og kjøpelysten. For da kan du få hva du vil , i alle fall nesten, bare ved å trekke kortet gjennom en maskin. Da får du ikke samme følelsen av å gi fra deg noe som hvis du overleverte noen pengesedler. Og hvis du ikke er i stand til å følge med på noe så abstrakt som kontoutskrifter, kan du fort skaffe deg større gjeld med rådyre renter enn du kan betjene. Når så skruppelløse långivere tilbyr deg lån til skyhøye renter for å ordne økonomien og gjøre det mulig for deg å kjøpe det du ønsker deg, og du biter på, er du gjeldsslave.

Som Loewnstein sier i intervjuet: «Kredittkort er vidunderlige for velstående gniere som passer på pengene sine, men livsfarlige for fattige handleslaver».

Psykologien bak Internettspill kunne sikkert også vært interessant. Det er ikke noe som nevnes i intervjuet, men det er jo blitt et svært så aktuelt tema her i landet. Og etter det som er kommet fram i det siste ser det ut til at spilleselskapene er gode på psykologisk manipulasjon. Den nå så omtalte bispesønnen er neppe dum, i alle fall ikke betydningen lav IQ. Men det ligger nok en del interessant psykologi bak noe så spenstig som å svi av 60-70 millioner på spill. Og det foregår i alle fall målbar aktivitet i hjernen når vi må ta økonomiske avgjørelser, og de avgjørelsene er ikke alltid like rasjonelle.

4 thoughts on “Lotterier og kredittkort – de fattige går i fella

  1. Det finnes flere undersøkelser som beviser at folk bruker penger langt lettere dersom man betaler med et kredittkort enn dersom man bruker et debitkort, dsv et hvor pengene forsvinner ut av konto umiddelbart. Det siste krever jo at man sørger for at det er penger der til månedens slutt. Betaler man med et kredittkort er opplevelsen at man liksom ikke bruker penger, men «får» dem.

  2. Ja, Loewenstein utbroderer dette litt mer enn det jeg har gjengitt her. Han nevner en også undersøkelse som tyder på at de som betaler med kredittkort har en tendens til å underestimere hvor mye de har brukt. Dessuten miste de oversikten. Med et debitkort får du jo ikke kjøpt noe hvis det ikke er dekning.

    Men nå får du jo nærmest slengt kredittkort etter deg. En av mine nå forhenværende bensinleverandører forlangte at jeg måtte bytte bensinkortet, som ga en viss rabatt, med et bensinkort som inneholdt MasterCard. Jeg sa ja, men da jeg fikk det fant jeg ut at jeg ville ikke ha nok et kreditt/betalingskort å passe på, så jeg klippet det i to og har siden ikke satt min bils hjul på en bensinstasjon fra den kjeden.

  3. Interessant artikkel. Det at de som følte seg fattige kjøpte flere lodd enn de som følte seg mindre fattige skulle jeg gjerne sett flere eksperimenter på. Når det gjelder kredittkort bruker vel alle mer enn de hadde planlagt, mens forskjellen er at bare de med penger klarer å betale tilbake regningen umiddelbart. Eller er det forskning som viser forskjeller også der?

  4. Dette er ikke mitt fagområde, så jeg har ikke fulgt med på forskning om dette. Men når det gjelder å skaffe seg kredittkortgjeld eller andre former for dyre forbrukslån, slik som avbetalingskjøp, er det nok noe psykologi inne i bildet. Når du blir fristet med tilbud av typen «kjøp nå, betal om 6 måneder», er det nok noen som takker ja, i stedet for å vente til du har spart så mye at du kan betale kontant.
    Jeg kjenner ikke noe forskning her, men sunn fornuft tilsier at hvis ønsket om øyeblikkelig behovstifredsstillelse er sterkere enn evnen til rasjonell vurdering, så kan du lett havne i en uløselig gjeldsspiral. Da kan du fort få så mye gjeld og renter å betale at du rett og slett ikke har penger til å kjøpe kontant.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s