Gir dette virkelig riktig inntrykk av fagmiljøets oppfatning, eller er det et resultat av at journalister i sin utdannelse lærer at “Mann bet hund” er en nyhet, mens “Hund bet mann” ikke er det? Med andre ord, at det er det uvanlige som er verdt å slås opp som en nyhet.

Bildene av de tre diktatorene er fra Wikipedia Commons. Bildet av Anders Behring Breivik er fra hans eget manifest

Psykologene Coolidge og Segal fra the University of Colorado har interessert seg for hvilke personlighetstrekk som er fremtredende hos kjente diktatorer som Hitler, Saddam Hussein og nettopp avdøde Kim Jong-Il. Av lett forståelige grunner har det ikke vært mulig å foreta en psykologisk vurdering av personene på samme måte som rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Huseby har vurdert Anders Behring Breivik, men ut fra uttalelser fra en rekke eksperter som hadde kjennskap til personene (i Hitlers tilfelle også uttalelser fra Carl Jung), mener de å ha funnet en rekke felles personlighetstrekk: Sadistisk, antisosial, paranoid, narsissistisk og schizoid.

Og alle tre scoret også høyt på en skala for paranoid schizofreni, altså det samme som psykiaternes diagnose av Anders Behring Breivik. Det er heller ikke tvil om at Breivik har klare narsissistiske og grandiose trekk. Det er bare å se på hans eget bilde bildet av seg selv ovenfor for å forstå det.

Som i Breiviks tilfelle, kan det reises spørsmål om hvordan personer med så alvorlige personlighetsforstyrrelser likevel klarer å fungere i dagliglivet, og når det gjelder diktatorene, klarer å oppnå makt og kontroll over andre. I denne forbindelsen skriver Coolidge og Segal:

Furthermore, the current DSM-IV-TR  criteria for schizophrenia, paranoid type, include symptoms such as preoccupation with one or more persecutory or grandiose delusions usually organized around a coherent theme. Associated features include anxiety, anger, aloofness and argumentativeness. The DSM-IV-TR also states that persecutory themes and grandiose delusions may predispose schizophrenic individuals to violence, that such individuals may have a superior or patronizing manner in interpersonal interactions, and that such individuals may display little or no cognitive impairment and have a good prognosis in the areas of occupational functioning and independent living.

Breivik så seg selv som en fremtidig leder og frelser, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Han ville sikkert gjort det bra som diktator, hvis han hadde fått sjansen.

Faksimile fra Aftenposten

Landet er rammet av en katastrofe av enorme dimensjoner. Og den kan komme igjen. Aftenposten kan i dag på forsiden fortelle at vi kan vente flere smørkriser. Tine har skylda.

Smørkrisen viser at Tine ikke har klart å gjøre en av sine viktigste jobber, nemlig å sørge for at norske forbrukere har tilgang på det smøret de trenger.

Men en ulykke kommer sjelden alene. Inne i avisa brukes en helside på å fortelle at nordmenn strømmer til billige fedmeoperasjoner i utlandet. Norske leger advarer mot risikoen.

Gjør det selv
Foreløpig har det ikke kommet noen oppskrifter på gjør-det-selv fedmeoperasjoner, men inne i avisa bruker Aftenposten en drøy side på å fortelle hvordan du kan lage ditt eget smør. Noen har kanskje uforvarende kommet til å gjøre det når de skulle piske krem med en kjøkkenmaskin og har glemt å passe på et øyeblikk. Da blir det raskt smør i stedet for krem. Jeg opplevde en gang på nært hold en profesjonell svensk kokk som gjorde det, og fikk høre noen nye svenske gloser da han oppdaget hva som hadde skjedd.

Smør av melk
Min bestemor laget smør fra grunnen av. Det var på slutten av krigen og rett etter, da det var rasjonering på det meste, også smør. Da ble noe av melken fra våre to-tre kyr separert i fløte og skummet melk i en separator som jeg av og til fikk lov til å sveive. Så ble fløten helt opp i en smørkjerne – en høy, smal sylinder av tre, med en lang stav med et kors nederst. Og så var det å stampe trestaven opp og ned til de dispergerte fettkulene i fløten fløt sammen til store fettklumper – altså smør.

Dersom smørkrisen skulle vedvare vil det kanskje også bli mangel på kremfløte. Men løsningen er neppe å anskaffe en melkeseparator for å separere helmelk. Det går ikke. Meieriene er ondskapsfulle nok til å homogenisere melka. Det vil si at den er behandlet slik at fettkulene er blitt så små at de forblir i dispersjon uansett hva du gjør.

I en omfattende undersøkelse nylig publisert i JAMA (The Journal of the American Medical Association) er det funnet at inntak av kosttilskudd med E-vitamin gir en signifikant økning av risikoen for prostatakreft blant friske menn. Økningen er på 17%.

CONCLUSION
Extended follow-up of SELECT participants shows that healthy men with average risk of prostate cancer subjected to contemporary community standards of screening and biopsy who took a common dose and formulation of vitamin E (400 IU/d) have a significantly increased risk of prostate cancer. The observed 17% increase in prostate cancer incidence demonstrates the potential for seemingly innocuous yet biologically active substances such as vitamins to cause harm.

Og i sluttordene i konklusjonen manes det til skepsis til kosttilskudd.

The lack of benefit from dietary supplementation with vitamin E or other agents with respect to preventing common health conditions and cancers or improving overall survival, and their potential harm, underscore the need for consumers to be skeptical of health claims for unregulated over-the-counter products in the absence of strong evidence of benefit demonstrated in clinical trials.

Det er kanskje bedre å spise sunt og variert enn å bruke tusenvis av kroner på kosttilskudd som i beste fall har en tvilsom positiv virkning, i verste fall kan være skadelig.

For det kan da ikke dukke opp enda en person som er så gal at han tar dem på alvor og lar seg inspirere til å gjøre tankene som dukker opp på de forskjellige nettstedene om til handlinger. Riktignok hentet den sinnssyke Heimdals-drapsmannen, som drepte en mann fordi han var mørkhudet, inspirasjon på de samme nettstedene som Behring Breivik. Men nå kan det da ikke være enda flere slike der ute?

Frederik Gierløff skriver i en kronikk i Aftenposten 3. oktober at effekten av en mer åpen samfunnsdebatt er overvurdert.

Erfaring tyder på at radikale, avvikende eller ytterliggående meninger er robuste, og folks evne til å endre mening overvurdert.

Han ser også likheter mellom integreringsdebatten og klimadebatten. I begge blir de som stille med fakta og kunnskap mistenkeliggjort, uten at det kommer kritikk mot de fakta som legge fram. Dette er ikke noe nytt. På 60-tallet, da jeg studerte, var konspiratoriske argumenter vanlige fra venstresiden. Men i dagens to debatter er nok dette vanligere fra den andre politiske fløyen. Gierløff skriver:

I Norge er Statistisk sentralbyrå en av de viktigste kilder til kunnskap om integrering. Frps Per Willy Amundsen har tidligere sagt at «landets fremste statistikkorgan er så politisert at man må rope varsko». Hans partifelle Christian Tybring-Gjedde har sagt at SSB-forsker Lars Østby «har ført det norske folk bak lyset» i integreringsdebatten og «hatt en ideologisk tilnærming til problemstillingen, i stedet for å fortelle sannheten.»
Det interessante er ikke at de er uenige i SSBs analyser, som selvsagt må være åpne for kritikk, men motivet de tillegger: Politikk og ideologi. «Fakta» er ikke verdt mer enn avsenderen.

Og i klimadebatten finner man noe av det samme. Man bagatelliserer kunnskap som ikke passer med egen verdinormer og mistenkeliggjør den som bærer den fram.

Klimaendringer ses som noe venstrevendte forskere har funnet på for å sikre statsstøtte og kneble markedet.

Her på Dyadebloggen er det ikke så mye debatt, men jeg hadde tidligere en annen blogg med mer kommentarer, ikke minst når jeg hadde skrevet noe som hadde med klima å gjøre. I et innlegg hvor jeg hadde referert fra et TV-program på NRK, fikk jeg blant annet følgende saklige kommentar:

“Du forsøkte å bruke ekstremt ondsinnet hetsing av klimaskeptikere og fossilindustrien. Artikkelen din oser av hat og avsky, med bruk av kriminelle uttrykk som “mafia.” Og “budskapet” ditt? Karbonmafia=tobakkmafia.
Jeg ser at du oppgir din yrkestittel som “tidligere forsker.” Ble du sparket for irrasjonalitet og vitenskaplig uredelighet? Eller “forsket” du kanskje på metoder for å bedrive hetsing av livreddende industrier og på ærlige forskere som er skeptiske til klimavernerne?”

I begynnelsen forsøkte jeg å møte også slike innlegg på en saklig måte, men innså etter hvert at det var bortkastet tid, og bare ga den som hadde skrevet det et påskudd til å skrive mer, og kanskje også tilfredsstiller et ønske om å kverulere. Så nå besvarer jeg bare denne typen innlegg hvis det gir meg anledning til å utdype det jeg allerede har skrevet, og jeg skriver da for andre lesere enn den jeg svarer. Som Gierløff avslutter sin kronikk:

At mer fakta og mer debatt kan ta knekken på radikale meninger er, ironisk nok, ikke i tråd med fakta. Disse trollene sprekker ikke i solen, de blir bare sintere.

Trollet blir et krenket offer
Men hva skjer egentlig når trollene kommer utenfor sin egen hule? Det har vi fått anledning til å se, ettersom mediene nå er så redde for å bli beskyldt for å undertrykke avvikende meninger at enkelte fremtredende islamkritikere er blitt sluppet løs både i trykte medier og etermedier.

Peder Jensen fikk i Aftenposten 24. oktober bruke nesten en hel side på å beklage seg over at politiet gikk ham nærmere etter i sømmene da han kontaktet dem fordi han forsto at han ville bli avslørt som den anonyme bloggeren Fjordman, som åpenbart hadde vært en viktig inspirator for Utøyamorderen. For ham var dette en narsissistisk krenkelse, som fikk ham til offentlig å definere seg som et offer for politiets angivelige meningskontroll.
Aftenposten kan i alle fall ikke beskyldes for å undertrykke meninger. Ikke bare fikk Jensen nesten en hel side til disposisjon. 13. oktober fikk Ole Jørgen Anfindsen kronikkplass, som han blant annet brukte til å uttrykke sine innvandringskritiske synspunkter, riktignok i en dannet språkdrakt. For en som av og til sender inn debattinnlegg til Aftenposten oppleves det som å ha vunnet i Lotto når man får et lite innlegg på trykk.

Innvandrerkritiker Ole Jørgen Anfindsen (redaktør for HonetThinking.org) foregir i sin kronikk å forvalte sannheten om hva den angivelige masseinnvandringen til Europe vil føre til. Og han mener at:

Det norske folk har heller ikke blitt fortalt den hele og fulle sannhet om hva de langsiktige, demografiske konsekvensene av det multikulturelle prosjektet kommer til å bli. Den pågående masseinnvandringen til Norge og resten av Europa er uten sidestykke i verdenshistorien, og utviklingen ser bare ut til å akselerere. Resultatet kommer til å bli dramatisk. Likevel har vi i mange år sett at en rekke rikssynsere gjør sitt ytterste for å hindre en bred og åpen debatt om alle sider av problemkomplekset.

Og han hevder at:

..politikere, forskere, byråkrater, mediefolk og andre representanter for samfunnets elite rett som det er søker tilflukt i diverse ekkokamre.

(Med ekkokammer mener han et sted der meningsfeller møtes uten at motforestillinger kommer til)

Men nå har han sluttet å klage over ikke å slipper til. Det skulle bare mangle, så mye spalteplass innvandrerkritikerne har fått i det siste. I Aftenposten 31. oktober klager han over ikke å bli tatt alvorlig, og mener tydeligvis at det er andres feil. Det er nok en ny erfaring for ham å være utenfor sitt ekkokammer. Jeg vet ikke hva han mener med å bli tatt alvorlig, men har en mistanke om at han ønsker at noen utenfor hans egen krets skal si at: “dette var godt sagt”, takk skal du ha”. Men han blir faktisk tatt alvorlig, i alle fall av meg. Ellers hadde jeg ikke brukt tid på å skrive dette.

I en annen artikkel ser Aftenposten på hvordan vi justerer våre holdninger til å passe til våre handlinger, slik at vi slipper å å ta fatt i klimatrusselen. Her trekkes det sammenligninger med hvordan røykere finner gode grunner til ikke å ta risikoen ved røyking alvorlig.

Klimaskeptikere er som røykere: Når noble holdninger ikke går overens med vårt ønske om å fortsatt kjøre bil, fly og spise kjøttrike lavkarbomiddager, endrer vi heller holdningene.

Psykolog  Per Espen Stoknes sier det slik:

- Man justerer holdningene etter hva man gjør.
- Når man handler på en måte man vet er feil, må man omdefinere handlingene så de ikke blir så ille likevel.

Derfor bruker  klimafornekterne argumenter som:

“Nei, det finnes ikke ordentlige bevis for at CO2 er koblet til klimaendringer”
“Det er usikkert hvor mye som er menneskeskapt. Vi må vente og se.”

Det siste argumentet er som å si: “Jeg vil ikke tegne brannforsikring på huset mitt nå. Det er ikke sikkert det blir brann. Jeg vil vente og se.”

Flere eksempler på slike argumenter kan du finne her.

Dyade nr 1/2011, Økokalypse: Hva så?, tar også opp spørsmålet om hvorfor menneskene har så store problemer med å håndtere klimaproblemene. I en av artiklene i dette nummeret tar miljøpsykologen Gunnar Sundquist for seg hvordan den menneskelige psyke er utviklet for å reagere på nærliggende trusler, og derfor rett og slett ikke klarer å forholde seg til trusler med svært lange tidsforløp, og til prosesser hvor det er svært indirekte sammenheng mellom egne individuelle handlinger og følgene.

Sommerens flom var kanskje bare en forsmak. (Foto: Odd Busmundrud)

I dag legger IPCC fram en ny rapport om klimaforandringer og vær. Og konklusjonen etter at alle tilgjengelige data er gransket, er at klimaforandringene vil føre til mer ekstremt vær. Dyadebloggen har tidligere skrevet om dette, blant annet her.

Været er usikkert
Alle vet at været er usikkert og uforutsigbart – derfor er også klimaforskere forsiktige med å si at ekstreme værhendelser skyldes global oppvarming. Som Pål Prestrud skriver i tidsskriftet Klima:

Ekstremvær er per definisjon noe som ikke skjer ofte. Å måle en eventuell økning må derfor skje over en viss tid. Dessuten mangler en ofte tidsserier å sammenligne med. Hyppigheten av hetebølger synes å øke – her har vi gode måleserier tilbake i tid. Hyppigheten av intense nedbørtilfeller øker også – men kun i områder som allerede har mye nedbør. Når det gjelder flommer globalt sett, er usikkerheten stor, fordi registreringene av flommer ikke har vært systematiske. Antall orkaner synes ikke å øke, bortsett fra de sterkeste. Men igjen er anslagene usikre, fordi orkaner som ikke treffer land, var vanskelige å registrere før satellittovervåking kom på plass for 30–40 år siden.

Men det ser ut til at stadig flere heller til den oppfatningen at global oppvarming fører til mer ekstremvær, og at dette er menneskeskapt. Det kunne være fristende å si at den ekstreme nedbøren vi så enkelte steder her i landet i sommer har sammenheng med dette, og at flommene i Pakistan, India og Thailand de siste to årene også skyldes dette. For det er å vente at når energien i hav og atmosfære øker, blir luftstrømmene voldsommere. Dessuten vil temperaturøkningen føre til større fordampning av vann, og det som går opp kommer ned igjen, så her må en regne med både kraftigere stormer, og mer nedbør. Og fordi luftstrømmene forandres , vil også nedbørsmønsteret forandres, det kan bli tørrere noen steder og våtere andre steder. 

Som millioner av atombomber
Været på kloden drives av energi fra sola. Uten denne energien ville vår klode vært en død planet, uten vind og havstrømmer. Global temperatur er et mål for den energien i atmosfære og hav som driver været. Jo høyere temperatur,  jo kraftigere strømninger, og det er det vi mener med vær. Noen ganger kan man få inntrykk av at ikke alle er klar over at temperatur er et mål for energi.

Men sammenhengen er enkel. Når et stoff, gass, væske eller fast stoff, tilføres energi, øker temperaturen med energien dividert med varmekapasiteten. Varmekapasiteten er et mål for evnen til å lagre energi i form av temperatur økning. Og for atmosfærens del, har temperaturen økt med i gjennomsnitt 0, 016 grader i året siden 1970. Det virker kanskje ikke som mye, men det tilsvarer en energi lik omtrent 1,3 millioner atombomber av Hiroshima-størrelse hver år. Dette er bare energiøkningen i atmosfæren. I tillegg kommer økt energi i havet, som har atskillig høyere varmekapasitet enn atmosfæren.

Kanskje for sent å hindre
Dersom det er slik at været vi har sett i det siste har sammenheng med global temperaturøkning, kan det være for sent å reversere dette. Selv om man skulle klare å redusere utslippene av drivhusgasser vesentlig, vil det ta lang tid å redusere innholdet i atmosfæren, så solen vil fortsatt pumpe mer energi inn i atmosfæren enn det som stråler ut i mange år framover. Det er som når en kjele holder på å koke over. Det hjelper ikke bare å slå av kokeplata (i alle fall hvis det er en gammeldags støpejernplate). Restvarmen i plata får kjelen til å fortsette å koke. Det eneste som hjelper er å trekke kjelen til side. I klimasammenheng tilsvarer det å gripe inn med kunstige midler for å redusere CO2 eller reflektere mer solstråling tilbake til verdensrommet. Det er derfor klimafixing (geoengineering) nå diskuteres seriøst. Alternativet er å forberede seg på å motvirke skadene som følger av mer storm, regn, eller tørke. 

 For oss i Norge har dette kanskje ikke så stor betydning. Riktignok  har regjeringen vært nødt til å bevilge en kvart milliard kroner til reparasjon av sommerens flomskader på veier og jernbaner, men sammenlignet med hva vi tjener på å eksportere CO2 i form av gass og olje er dette småpenger. Og vi har et samfunn med en fungerende infrastruktur som kan ta seg av fremtidige skader. Da er befolkningen i fattige land i Asia og Afrika atskillig mer utsatt.

Men dette prinsippet kan også brukes til å levere medisiner til annen type kroppsvev, slik som fettvev. Og ved å levere medisiner som hindrer dannelsen av nye blodårer i fettvev, har de klart å få overvektige aper til å gå ned i vekt, mellom 7 og 15% på fire uker.

Dette må jo være en drøm for alle som sliter med å komme ned i vekt. Og det kan forbli en drøm, i alle fall en stund til. Andre forskere peker på at det å strupe blodtilførselen til fettvev kanskje ikke er noen god idé. Dessuten må man være sikker på at ikke annet kroppsvev blir berørt.

Virkningsmekanismen er også noe uklar. En mulighet er at når kroppen avskjæres for muligheten til å lagre overskuddsenergi i form av fett, kan dette gi et signal om å spise mindre. Og Arap og Pasqualini registrerte faktisk at dyrene spiste mindre når de fikk medisinene. Så kanskje det bare er enda en ny måte å lure kroppen til å redusere energi-inntaket til et lavere nivå enn energiforbruket, slik alle virksomme slankemetoder er. Men prinsippet er i alle fall lisensiert til et kommersielt firma for utprøving på mennesker. Og skulle det virke og bli godkjent ligger det nok store penger her, så mye som slankeindustrien håver inn for å få folk til å spise mindre enn kroppen forbrenner.

Det er klart fra myndighetenes side at det er politiet som skal sørge for lov og orden i samfunnet, men at Forsvaret skal bistå når det er behov for det, og at samarbeidet skal komme inn i mer organiserte former. Selv om det også i dag er slik at Forsvaret bistår ved ulykker og katastrofer, viser erfaringene fra 22/7 at et organisert samarbeid kunne ha reddet liv. Det er neppe tvil om at hvis militære helikoptre fra 720 skvadron på Rygge hadde blitt mobilisert med en gang bomben gikk av, ville disse kunnet transportere politiets beredskapstropp direkte til Utøya. Og så vidt jeg vet har faktisk politifolkene trening i å rappellere ned fra militære helikoptre, så da hadde de sluppet å bli transportert til øya med en langsom og synkeferdig båt.

Og for å komme tilbake til Johannessens uttalelse. Jeg kan ikke la være å undre meg over hva slags inntrykk han har av norske militære offiserer når han sier offentlig at mer samarbeid med dem vil føre til en brutalisering av politiet. Det er mulig jeg er litt forutinntatt her, siden jeg har vært ansatt i Forsvaret i over 35 år, mesteparten av tiden i en sivil stilling. Men jeg har hatt et utstrakt samarbeid med mange offiserer, og jeg er gang på gang blitt imponert over hvor dyktige og skikkelige norske offiserer er. Jeg har vanskelig for å tenke meg at et økt samarbeid mellom politiet og Forsvaret kunne føre til en brutalisering av politiet