Kjønnslivet har aldri væt enkelt. Utrolig hva forskning kan hjelpe oss med: Onani er bra – men bare hvis du forsøker å få barn. Daglig ejakulasjon gir bedre sædkvalitet.

Det er ni måneder siden Google Chrome browser – for dem som lever på nettet – ble lansert, og Google insisterer på at det er en suksess. 30 millioner brukere allerede. Men man gir seg ikke der. Dagens operativsystemer ble laget før internett. Nå skal Google tenke helt på nytt og lanserer neste år  Google Chrome Operating System.

Google Chrome OS is an open source, lightweight operating system that will initially be targeted at netbooks. Later this year we will open-source its code, and netbooks running Google Chrome OS will be available for consumers in the second half of 2010.

Her er fem grunner til at Google OS er en dårlig idé.

Ernest Hemingway og Fidel Castro i 1960

Nobelprisvinneren Ernest Hemingway ble rekruttert av KGB i 1941, gitt kodenavnet Argo og uttrykte klart ønske om å hjelpe russerne når han møtte sovjet-agenter i Havana og London på 40-tallet.

Det hevder forfatterne av Spies: The Rise and Fall of the KGB in America. Opplysningene stammer fra Stalins etterretningsarkiver. Men Hemingway gikk aldri inn i praktisk spionvirksomhet og ga ikke russerne politisk informasjon. Hans virke som amatørspion for KGB opphørte mot slutten av 40-tallet.

Spørsmålet er selvfølgelig: var han en pseudo-spion som håpet at hans hemmelige virke skulle gi ham litterært materiale? Eller mente han alvor og viste seg å være håpløst udugelig?

Mye tyder på at det siste er tilfelle. Under andre verdenskrig insisterte han på å bidra med å patruljere farvannet nord for Kuba med sin fiskebåt El Pilar på jakt etter tyske ubåter.  John Dugdale i The Guardian sier det slik:

Revelations made in recent years have not been kind to some of the writers and artists who made their reputations in the Spanish civil war.

Abbas Milani gir et godt overblikk over bakgrunnen for opprørene mot prestestyret i Iran.

Before coming to power, Khomeini argued that the most important duty, indeed the raison d’etre of an Islamic government, was to implement fully the tenets of sharia. But once in power and faced with the complexities of modern Iranian society, he subtly changed the very foundation of his theory. He introduced the concept of maslaha–interests of the regime–and declared, much to the consternation of nearly every other ayatollah, that these interests, as determined by him or his successor, would supersede even the fundamentals of Islam. In other words, the state was everything–and sharia was nothing but its legitimizing narrative, a narrative that could be suspended at the will of the leader.

Den muslimske Uighur-minoriteten i Kina får i disse dager merke trykket fra regimet i Beijing, på samme måte som Tibetanerne fikk under opptøyene i fjor (der også Han-kinesere ble drept).

Dyade nr 3/09 Den tibetanske tragedie utkommer i disse dager, og gir en mulighet til å forstå mer av spenningene mellom den kinesiske sentralmakten og de ulike etniske minoritetene. Her fra artikkelen Reise i okkupert land:

“Halvor, du må våkne!” I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: “Husundersøkelse!”

Jeg kommer meg opp i en fart og åpner døren ut mot den lille murverandaen utenfor. Kinesisk politi med hjelm på hodet og automatgevær over skulderen. Fem eller syv unge menn. En av dem er maskert, så bare øynene og munnen er synlige – kanskje han er en lokal person med behov for ikke å bli gjenkjent? Kanskje til og med tibetaner? Han oppfører seg mer truende enn de andre og roper stadig høyt. En umaskert kineser forsøker å holde en høflig, ja til situasjonen å være nesten trivelig tone, og etter hvert er det han som overtar samtalen.

“Legitimasjon!” De kikker på passene våre og må ha hjelp til å tyde skriften. “Norge?” “Ja.” “Hva gjør dere her?” “Vi er på ferie.” “Hvor lenge har dere vært her?” “Et par dager.”

Les hele artikkelen på dyade.no

Det har lenge vært forskning som tyder på at pattedyr oppnår bedre helse og lengre liv ved å begrense sitt energi-inntak. Men det meste har vært gjort på mus og andre laverestående organismer, og om dette også skulle gjelde mennesker er noe usikkert, selv om noen mener det. Det er tross alt forskjell på mann og mus.

Men nå har forskere i USA studert dette hos rhesus-aper, som jo er noe nærmere beslektet med mennesker. I 20 år har de fulgt en gruppe aper ved Wisconsin National Primate Research Center ved University of Wisconsin, Madison. Opprinnelig startet det med 30 hanner i 1989, og ble utvidet med 30 hunner og 16 hanner i 1994. Dyrene ble delt i to grupper med 38 dyr i hver. Den ene gruppen fikk normalt med mat, den andre fikk ernæringsmessig riktig mat, men med 30% mindre energi.
Alle aper som døde, ble obdusert av en patolog (som ikke ble fortalt hvilken gruppe dyret tilhørte), og dødsårsaken bestemt. Det viste seg at dødeligheten av aldersrelaterte årsaker var langt lavere i den gruppen som fikk begrenset med mat. I kontrollgruppe (som spiste normalt) var det 14 dødsfall av aldersrelaterte årsaker som kreft , hjertesykdom og diabetes. I gruppen som fikk redusert mengde mat var det bare fem som døde av de samme årsakene, og ingen hadde diabetes. De som fikk færre kalorier hadde også mindre hjernesvinn med alder. Dessuten så de faktisk yngre ut. Du kan lese mer i USNews.

Så er spørsmålet om et liv på sultegrensen er noe å satse på. Men det kan i alle fall indikere at også for mennesker er det kanskje bedre å være tynn enn tykk. Kanskje det til og med kunne redusere helsekøene om flere spiste og drakk mindre.

En flott feriebok er Ryszard Kapuscinski´s Reiser med Herodot. Den polske forfatteren regnes som vår tids kanskje beste reiseskildrer. Han var korrespondent for statlig polsk nyhetsbyrå fra 60-tallet og utover,  var på scenen ved hele 27 statskupp og kriger, og han unnslapp dødsdom 4 ganger. Alltid positiv, reflekterende og nysgjerrig, “an optimist in the heart of darkness”. Særlig banker hans hjerte for Afrika, men han skildrer også Sør-Amerika, India og Kina. I Reiser Med Herodot vever han sine egne reiser sammen med fascinasjonen for Herodotus, den første kjente historiker og reiseskildrer, som også levde på veien og beskrev hele den da kjente verden rundt Middelhavet. Kapuscinski er beskrivende, ikke dømmende, og boken – som mange av hans øvrige bøker – er sjarmerende og interessant. Bedre reiselitteratur finner du neppe.

Kapuscinski ble feiret som Polens fremste journalist i forrige århundre like før han døde i 2007. Men som mange var han mer sammensatt enn man kunne tro. Det har nå vist seg at han var agent for kommunist-Polens hemmelige tjenester og ga rapporter om kolleger og annet som interesserte diktaturet. Han hadde åpenbart slått en deal med myndighetene, regimet  krevde gjenytelser av det styggere slaget for å la han reise rundt i verden. Nå vet ikke jeg hvordan det er å leve i et diktatur  og hvordan jeg selv ville håndtert et press som Kapuscinski nok har vært under. Men  vi får se på Kapuscinski som på Hamsun: Bøkene er større enn mannen.

Tidligere omtalt her på Dyade-bloggen: Ibenholt

Ingen bombe akkurat. Men nå også vist i en ny forskningsrappport publisert i “Psychological Science” og omtalt i Time.
Det er viktig å akseptere de tankene du har om deg selv, enten de er negative eller positive. Rapporten viser at positiv tenkning ofte virker stikk mot sin hensikt. I stedet for å bli lykkeligere, forsterkes ofte følelsen av å være ulykkelig eller mislykket.
Det er som når vi får tilbakemeldinger som er overdrevent positive. Vi tror rett og slett ikke på det.  Alle selvhjelpsbøkene og terapiene som skal snu negative tanker  til positive – er en selvmanipulering som ikke virker – tvert imot. Å prøve å bekjempe de følelsene man har, gjør ofte at de forsterkes. Mens å akseptere dem, gjør at de svekkes. Som det heter:

Accept what is, and what is changes.

Artikkelen nevner meditasjon som en måte å akseptere og forstså seg selv i et realistisk perspektiv.

Call it the power of negative thinking.

Det er selvfølgelig snobbete elitister som lager slike uttrykk, og den som hever at norske massemedier gjør seg dummere enn de er, tar sikkert feil. Norske massemedier speiler garantert nivået til dem som jobber der. De som viser til BBC for å antyde hva man kunne ønske seg av NRK eller TV2, bør vite at styreformannen i BBC er bekymret:

If the accusation of dumbing down is becoming a frequent and mainstream attack from people I respect then, yes, I am worried about it.

I fjor kom det en knusende intern rapport bygget på undersøkelser blant tidligere ansatte:

It is with sadness and some anger that they note the ‘dumbing down’ of programmes and the over-emphasis on celebrity led, contrived reality and lifestyle formats.

Som om det forandrer noe.

De la ut en 19 sekunders video på nettet 23. april 2005. 18 månder senere hadde Jawed Karim, Steve Chen og Chad Hurley solgt YouTube til Google for 1,76 milliarder dollar. Hvert minutt døgnet rundt lastes det ned 20 timer video på YouTube, verdens tredje best besøkte nettsted med 345 millioner besøk hver måned.

Med det blir  ikke penger av å la oss alle dele våre videoer gratis. I april mente analytikere i  Credit Suisse at YouTube kommer til å tape 470 millioner dollar i år. Reklameinntektene er anslått til 240 millioner dollar, men den summen dekker ikke engang overhead og kjøp av rettigheter til å legge ut biter av tv-show.  I tillegg kommer svære faste kostnader til datakraft og båndbredde.

Eieren Google hadde et overskudd på 1,42 millarder dollar første kvartal i år, og har råd til å la YouTube tape penger. Det er dem som hevder at YouTubes tap gjør seg godt når Google skal forhandle med rettighetshavere til tv, film og musikk.

At YouTube ikke hadde overlevd uten de dype lommene til Google, er et varsel til dem som drømmer om å tjene penger på nettet: Enten lage noe folk er villig til å betale for, eller komme med en så genial ide for gratistjenester at en gigant som Google ser seg tjent med å holde tjenesten gående.

The Independent har mer.