Et samlet norsk medielandskap har holdt tett om kidnappingen av journalisten Pål Refsdal i Afghanistan. NRKBeta diskuterer fenomenet:
Det mest tvilsomme med konseptet blackout er selvsagt at det ikke gjelder for alle som blir kidnappet. Stort sett gjennomføres kun en Media-blackout når det er medlemmer av pressen involvert. Blir mennesker fra andre yrkesgrupper kidnappet, er ikke pressen sene med å melde dette, og behandle det som hvilken som helst annen sak.
Meldinger om kidnappingen hadde gått ut på nyhetsbyret AIP (Afghan Islamic Press, som også formidlet kravene fra kidnapperne) og plukket opp blant annet av Pakistans største engelskspråklige tabloidavis The News International.
Det er et tankekors at lojaliteten mot en blackout-oppfordring er større overfor en journalist enn for eksempel overfor hjelpearbeidere.
Arkivert under: medier | Tagget: afghanistan, journalistikk, kidnapping, medieblackout
Dette er jeg helt enig i og skulle ønske alle ble beskyttet på denne måten. De vanligste som blir kidnappet er jo hjelpearbeidere. Journalisten har ikke bare kostet rått mye penger, satt en tolks’ liv i fare samt sitt eget. De som nå har hjulpet ham av lokale Afghanere er vel også i fare etterpå.
Jeg har sett at Kokkvold tar opp problestillingen, men det blir noe halvhjertet.