Ingen bombe akkurat. Men nå også vist i en ny forskningsrappport publisert i “Psychological Science” og omtalt i Time.
Det er viktig å akseptere de tankene du har om deg selv, enten de er negative eller positive. Rapporten viser at positiv tenkning ofte virker stikk mot sin hensikt. I stedet for å bli lykkeligere, forsterkes ofte følelsen av å være ulykkelig eller mislykket.
Det er som når vi får tilbakemeldinger som er overdrevent positive. Vi tror rett og slett ikke på det. Alle selvhjelpsbøkene og terapiene som skal snu negative tanker til positive – er en selvmanipulering som ikke virker – tvert imot. Å prøve å bekjempe de følelsene man har, gjør ofte at de forsterkes. Mens å akseptere dem, gjør at de svekkes. Som det heter:
Accept what is, and what is changes.
Artikkelen nevner meditasjon som en måte å akseptere og forstså seg selv i et realistisk perspektiv.
Call it the power of negative thinking.
Arkivert under: kultur, meditasjon, psykologi | Tagget: positiv tenkning
Dette er jeg enig i. Det går an å bygge seg opp med positive tanker, helt klart. Bygge det aller meste. Men man må vite hva som er hva, det er en tid for alt. Og noenganger er det viktig med selverkjennelser, før man kan gjøre noe annet. For å akseptere, så ligger jo erkjennelse til grunn først også.
Vekst kommer med positivitet. Men å legge en god grunn for det, er vel det aller viktigste. Å bli et falskt selv, som det heter i psykologien, skapes lett.
Interessant post, jeg er dypt uenig.
Forskningsrapporten påpeker ganske riktig at man ikke kan lure seg selv, eller undertrykke sine negative sider. Dette er mislykket positiv tenkning. Man sier en ting (positivitet), men føler noe annet (negativitet).
positiv tenkning kan være veldig effektivt når det brukes riktig. Prestasjonsforbedring og pedagogikk er to områder hvor riktig utført positiv tenkning kan gjøre underverker. Som forsterkning av allerede positive, konstruktive perspektiver og emosjoner.
Altså ikke som løgn, men som forsterkning av det som allerede er der.
Positiv tenkning fungerer.
Levenel, enig i at det sikkert går an å bygge seg opp med positive tanker. Det er jo det idrettsutøvere stadig driver med foran konkurranser etc.
Men kommer vekst med positivitet? Et godt grunnlag må vel være å se mer av seg selv som den man er, sammensatt -med både positivt og negativt.
Jonas, noen ganger er det sikkert mulig å forsterke det positive som allerede er. Men mye positiv tenkning har dreid seg om å skulle “snu” det negative til noe positivt, altså det har vært noe benektende og ikke-aksepterende. Det kan det bli mye forestillelse og “leke-være-glad-leken” av. Og som det refereres til i artikkelen, man begynner å argumentere inni seg fordi man ikke tror på at “The sky is the limit”