Serien ”In Treatment” prøver ikke å gi enkle svar på livets spørsmål. Serien sendes hver kveld på NRK2. Teraputen er ikke orakel, men samtalepartner.
Jeg og andre psykoanalytikere sitter ikke og forteller pasienten hva han eller hun skal gjøre. Det er ofte et langt og omstendelig arbeid som man gjør sammen, og akkurat det skildrer “In Treatment” veldig bra. I serien er forløpet mye raskere enn i virkeligheten, men jeg har aldri sett psykoterapi så bra skildret på film eller TV.
sier psykoanalytiker Anders Bengtsson.
Hvem skulle tro at terapi-rommet kunne være en vellykket ramme for en TV-serie? Psykodynamisk samtaleterapi som underholdning? Serien er en kopi av den israelske “Be’ tipul” (hos teraputen). Israeleren Hagai Levi har sagt at hans motiv for å lage serien, var at menneker er sugne på denne type program hvor man prøver å forstå, hjelpe hverandre, istedet for å krige. Den er velskrevet, velspilt, har gode dialoger, sterke følelser. Det er lett å kjenne seg igjen i mistenksomhet, behov for å angripe osv. Man kommer inn i de vanskelige følelsene og de viktige spørsmålene. Pasientene vil gjerne løse sine problemer, men samtidig er de redde og sårbare. Redde for å blottstille seg, vise følelser, for å forandre seg.
Psykoterapeut Cheryl Fuller kommenterer serien og alle episodene på sin hjemmeside “jung at heart”
Arkivert under: kultur, medier, psykologi | Tagget: In Treatment
Det er fristende å følge opp med: terapeuten, vår tids sex symbol. En artikkel i new york times tar for seg Paul Westons (terapeuten i In Treatment) effekt på damer og menn som har sett serien.
http://www.nytimes.com/2008/02/28/fashion/28BYRNE.html?pagewanted=1
“What could be sexier than that, somebody who knows how fragile you are because he’s so fragile himself?”
Uansett om du faller for terapeuten eller ikke anbefaler jeg å kjøpe den på dvd hvis du vil se den. Det kan bli lenge å vente en hel dag til neste episode!
Hei Grunde: Ikke dumt med en lyttende, sårbar og empatisk mann! Som selvfølgelig er passe maskulin i tillegg!
Det er visst hendene hans som seerne særlig har merket seg – de følsomme hendene!
Har kvinnelige terapeuter like stor appell tro?
Uansett, serien er spennende!
En ting som slår meg er at han har mye empati når han har er på jobb, mens når han selv er i veiledning eller sammen med kona så er han i full beredskap hele tiden uten å se dette selv. Er det mulig å ha så mye innlevelse i andres situasjon når man ikke har noe av det innover på seg selv?
Jeg har bare sett en episode foreloepig, og den ga absolutt mersmak! Blir spennende aa se om alle blir like forelska i terapeuten som hun i den episoden jeg saa…
Grunde: Kanskje blir empati noe han skal levere på jobb, og når han har fri så vil han slippe.
Har forøvrig hørt fra venner som har psykologer til foreldre, og hvor de er skilt, at konflikthåndtering ikke var favorittkaktiviteten privat.
Jeg liker serien og trodde først bare noen få så på den. Nå hører jeg folk snakke om serien rundt omkring. Nå også på Dyade-bloggen.
Jeg syntes det virker som terapeuten gjør en god jobb på jobb, mens han hjemme er fraværende på alle måter. Dette har også slått Grunde før meg leser jeg.
En gang kom han i nærkamp/klammeri med mannlig pasient. Vanligvis når jeg leser om terapeuter som begår feil så er det ikke aggressive impulser som bryter igjennom akkurat.
Serien er slik at samme dag hver uke kommer de samme i terapi så man kan følge “sine” pasienter. Jeg har valgt “min” pasient.