Du har sikkert hørt om mat som lover både sunnhet, bedre sex, en slank kropp og et lengre liv. Men hva er myter og hva er fakta? Og hva gjør vi når det som var sunt i går, er usunt i dag?
Er det slik at fisk reduserer stress og gjør at vi yter mer? Gjør kjøtt oss mer utholdende mens vegetarmat gjør oss slappe? Er karbohydrater mer styrkende enn proteiner og fett? Eller bør vi holde oss unna karbohydrater og heller pøse på med proteiner? Øker sjokolade sexlysten? Og hva med å slanke seg på stangselleri? Bruker vi så mye kalorier på tyggingen at kiloene raser av? Er Blodtypediett sunt eller er det bedre med Middelhavsdietten? Hva med poteter? Over og ut? Er sukker verre enn fett for den som skal slanke seg? Og er alle næringsstoffene forsvunnet fra frukt og grønt, så vi bør ta vitaminpiller og kosttilskudd?
Hjelp! Mytene og forestillingene er mange. De vedtatte sannhetene om hva som er sunt, har ikke nødvendigvis grunnlag i fakta. Å bli kvitt myter og feiloppfatninger er ikke gjorti en fei. Men det er også gjort mye forskning som hjelper til å rydde opp. Vibeke Videm er overlege og professor ved NTNU i Trondheim – og kurslærer i Acem. Hun har skrevet bok om temaet: Verdt å vite om vegetarmat. Hun sier bl.a.:
En grunn til at det verserer så mange motedietter som tildels er veldig dårlig begrunnet, er nok at mange ikke aner hvordan man kan vurdere om et kosthold er godt eller ikke.
Hun presenterer boken torsdag. Interessant for alle. Åpent for alle. Du får vite mye om kosthold i sin alminnelighet, og det meste om vegetarkost. Mer vegetarmat (kjøttfri mandag) er anbefalt ut fra ulike perspektiv: helse, hensyn til dyr og klima.
Moddi (22) har akkurat sluppet sitt første album “Floriography”. Merk deg stemmen.
En av de varmeste og fineste platene på mange år skriver Aftenposten. BA: Sårbart og vakkert.
Er kunstnere trygghetssøkende og forutsigbare? Selvhøytidelige og pompøse? Eller frie, unike og uavhengige – drevet av et kall, en sterk indre kraft til å skape?
Hvorfor er kunstnere så opptatt av penger og hvorfor var de så glade i Giske? Forsvant den kritiske sansen fordi det ble bevilget flere penger? Er det staten som skal ta seg av kunstnere eller må kunstnerne ta ansvaret selv? Hvorfor så redde for private penger, men ikke for å bli lydige statsansatte?
Dette var tanker som ble virvlet opp på et møte i LNM Forum (Landsforeningen Norske Malere) på Litteraturhuset om Kunstnermyter forrige uke hvor filosof Lars Fr Svendsen og PR-mann Hans Geelmuyden innledet. Og de fortsatte:
Er de fleste kunstnere egentlig amatører? De færreste kan jo leve av sin kunst. Og er det ikke en overproduksjon av både kunstnere og kunst? Antall kunstnere i Norge er doblet i perioden 1969-2006. Det er nå nærmere 20 000 totalt, hvorav ca. 2 600 er registrerte billedkunstnere. Gjennomsnittsinntekt for billedkunstnere er kr 80 000. Men de fleste ”brødjobber” ved siden av og kommer opp mot 220 000.
Svendsen sa : Les mer »
spør Priscilla Warner på Huffington Post. Hun så hans tale om rikets tilstand (State of the Union address) og
……. couldn’t help wondering if Barack Obama had been meditating in the days that led up to his address.
To me, he seemed focused and relaxed, two qualities that I’ve always aimed for in my yoga practice. Qualities I’m hoping to cultivate through daily meditation.
Deretter så hun et TV-intervju med to fremtredende politikere fra hvert av partiene i Kongressen, og det var så frustrerende at hun ble helt ør i hodet og slo av TV’en. Og neste morgen våknet hun tidlig og Les mer »
I en artikkel på VG Nett datert 2.februar 2010 skriver to journalister om en mannlig lærer som mistet jobben ved den franske skolen i Oslo på grunn av anklager om uegnet oppførsel med en 14 år gammel elev. Han anklages for å ha lagt armene rundt henne, justert BH-stroppen, slått henne på baken og kysset henne på munnen. Læreren er suspendert og sendt tilbake til Frankrike. Den delen av artikkelen er grei.
Det som overrasker meg er hvordan saken kobles til den franske skolen i seg selv, i stedet for å koble den til gjeldende lærer. I artikkelen linkes det til flere artikler om samme skole: “Mattegeni fra Den Franske Skolen i Oslo”, datert 21.mars 1998, “Den Franske Skolen i Oslo sette disiplin i høysetet”, datert 1.november 2004 og sist med ikke minst “Frankrike vil forby mobil i skolen”, datert 23.november 2009. Man kan lure på hva som er sammenhengen med den gjelden sak. Den Franske Skolen omtales desuten som “eliteskole” – litt av et fy-ord i norsk sammenheng! For å nyansere dette bilde vil jeg derfor dele mine egne erfaringer fra skolen. Les mer »
Folk har blitt deprimert fordi Avatars perfekte planet Pandora ikke fins. På YouTube florerer det med make-up tutorials for hvordan man kan bli Na’vi: Utallige har sminket seg blå foran videokameraet og har publisert innsatsen. Blant dem er det en fyr som lover deg den riktige blå look på 10 sekunder:
Om det ikke skulle være nok, og du lurte for eksempel på hvordan Mr. Bean, Obama eller Mona Lisa hadde sett ut i blått, da et det bare å ta en titt på resultatene fra Avatar-konkurranse på freakingnews.com
Sol og kaldt vær i Oslo for tiden? Ikke i København – her er det mye gråvær, men også eksepsjonelt mye snø! Uansett byr været ikke på så mange farger for tiden. De kan man finne på Louisiana Museum of Modern Art i Humlebæk nord for København. Utstillingen Farven i Kunsten åpnet fredag 5.februar, og kan ses helt til 13.juni i år.
Kandinsky på Louisiana
Utstillingen presenterer den moderne kunsts historie og utvikling, sett og fortalt igjennom farger. Over 150 kunstverk av nesten 70 forskjellige kunstnere fra slutten av 1800-tallet og frem til idag vises frem, og viser hvordan disse jobbet og eksperimenterte med farger og fargeteorier. (Kilde: www.louisiana.dk)
Selv har jeg ikke sett utstillingen, men fikk meg en sneak-peak da jeg besøkte Louisiana for et par uker siden for å se en annen utstillingen. Og jeg ble fristet av den fargeeksplosjonen jeg så bak de lukkede glassdørene!
Anmeldelsene av utstillingen er gode. Jyllands-Posten skriver:
Sjældent om nogensinde har et dansk kunstmuseum fremvist så mange farver på én gang. Farven i Kunsten er en greatest kunstnerhits. Samtidig er den formidlet perfekt.
Sitter og hører på The XX sitt debutalbum, utgitt i august i fjor. Så befriende det er å høre et band som tør å stole på at melodiene deres er gode nok, stemmene deres er gode nok, og de spiller godt nok til at produksjonen ikke trenger å ligge som et grøtomslag rundt det hele. Bass, gitar, tangentinstrumenter, perkusjon. Gutt-jente vokal. The XX tør å spille så få toner at du virkelig kan nyte hver eneste gitarakkord, hver eneste pianotrille. En bassgitar som hentes så langt frem i lydbildet at du kan høre melankolien- istedenfor bare et instrument som bygger et rytmegulv – når hørte du det sist? Perkusjon som er så sparsommelig at du faktisk legger merke til den når den er der. For meg er dette fjorårets store overraskelse på. Platen er på bare drøyt 38 minutter. Samme lengde som de gamle LP-platene pleide å ha. Det er nok – hvis du bare utnytter tiden godt nok! Her er Infinity, min personlige favoritt fra platen.
