Kaldt soverom er sunnere enn du tror

Man hører gjerne at det er sunt å sove for åpent vindu. Lufta blir så mye bedre, og du sover bedre. Nå viser også ny forskning at det er bra med lavere temperatur om natta. Det gjør noe med kroppsfettet ditt, og forandrer det i gunstig retning.

To typer fettceller
Det finnes to typer fettceller i kroppen, hvit og brune. De hvite lagrer fett, de brune sørger for at fett forbrennes og blir til energi. Nyfødte barn har brune fettceller, men hos voksne har de gått i dvale. Det er derfor det er så vanskelig å bli kvitt et overskudd av kroppsfett når vi først har skaffet oss det. Men helt håpløst er det ikke. Det er blant annet funnet et hormon som kan virke inn.
Men enda enklere er nok den metoden som forskere ved National Institute of Health i USA har undersøkt.

Temperaturkontrollert soving
Forskerne rekrutterte fem unge menn med god helse til å sove hver natt i i fire måneder i et nøye temperaturkontrollert laboratorium. Den første måneden var temperaturen 24 grader Celsius, Den neste måneden var temperaturen 19 grader. Den tredje måneden igjen 24 grader. Og den fjerde måneden 27 grader. Og alle måltider ble besørget av forskerne, slik at det ikke skulle være noen variasjoner i matinntaket. Ved slutten av hver måned ble mengde brunt fett, insulinfølsomhet og blodsukker målt.

Det viste seg at etter å ha sovet fire uker i et kjølig (men ikke spesielt kaldt) rom hadde mengden brunt fett doblet seg, insulinfølsomheten hadde økt, og det var en svak økning i kaloriforbruket mens de sov kjølig. Alt dette er gunstige forandringer, blant annet med tanke på eventuell utvikling av diabetes.
Men da de siste måned sov ekstra varmt gikk disse forandringene tilbake, og da fikk de faktisk mindre brunt fett enn ved starten.
Men lærdommen av dette er at du kan påvirke stoffskiftet ditt i gunstig retning ved å skru ned termostaten på soverommet ditt.

Hvem stikker av med pengene du gir?

Kl. 10 på formiddagen ringer telefonen. Jeg svarer, som jeg alltid gjør, med å si etternavnet mitt. Stemmen i telefonen sier: «Ææhhh… er det Odd jeg snakker med?»

Da vet jeg allerede hva som kommer. Det er ikke første gangen. Av og til skjer det flere ganger i uka.

Fortsettelsen er: «jeg heter …… Hvordan er været i Oslo dag? Her på Hamar (eller Gjøvik, Lillehammer, Hutiheita) er det sol. Vi vil få takke deg for ditt bidrag som hjalp barn i Afrika (eller Filipinene – Murmansk – Indonesia – Brasil). Men nå er det som du sikkert vet kommet – flom (eller jordskjelv – vinter – tørke (You name it)). Og derfor håpet vi at du kunne hjelpe denne gangen også. Disse barna har ikke noe sted å gjøre av seg.»

Tidligere fortsatte jeg samtalen, og det endte ofte med at jeg sa ja til å støtte med flere hundre kroner. Over noen år ble det flere tusen til alt mulig. Det hjalp ikke at jeg hadde reservert meg mot telefonsalg, det ble ikke respektert. Så jeg begynte å si nei, og begrunnet det med at jeg bare ville støtte det jeg var direkte engasjert i. Samtidig fikk jeg dårlig samvittighet for ikke å støtte frysende og sultende barn som bodde i kloakken i Murmansk, eller som ikke fikk gå på skole i Afrika.

Ikke lenger dårlig samvittighet
Nå har jeg ikke fullt så dårlig samvittighet. Det viser seg at pengene for det meste slett ikke går til humanitær hjelp. Av 400 kroner går 300 til  Call-senteret som ringer meg opp.
Samtidig forklarer dette hvorfor alle slike telefoner begynner på samme måten. Alle som ringer har fått samme opplæring, og har slett ikke noe å gjøre med den organisasjonen de sier de kommer fra.

Nå er tre nye organisasjoner kommet på Innsamlingskontrollens OBS-liste. Og alle tre har jeg støttet. Dvs, jeg har støttet de som samler inn penger for dem. (Den ene organisasjonen er deleier i firmaet som samler inn penger)

At de er havnet på versting-lista liker de selvfølgelig dårlig. Samtidig har de heller ikke selv opptrådt helt renslig når de ringer personer som reserverte seg mot telefonsalg allerede for mange år siden. Dessuten lar de være å gjøre oppmerksom på at det er angrefrist på telefonsalg. At det også gjaldt slik innsamling var jeg ikke selv klar over før det faktisk var en organisasjon som la ved et angreskjema.

Men fra nå av, når telefonen ringer og personen åpner med: «..ææhh… snakker jeg med Odd», kommer jeg bare til å svare at jeg gir ikke til noe annet enn jeg er interessert i, og avslutter samtalen uten å høre hva vedkommende samler inn til, og uten å få dårlig samvittighet.

Sikkerhetsbruddene på Torp

Historien om 17-åringen som døde etter å fløyet som blindpassasjer i et KLM-fly fra Torp lufthavn er tragisk. Men det har vært overraskende lite fokusert i mediene på at dette avslørte alvorlige sikkerhetsbrudd, både ved lufthavnen og hos flyselskapet.

I dette tilfellet var det altså en tenåring med større utferdstrang enn sikkerhetsbevissthet  som, kanskje inspirert av historien om gutten som angivelig fløy i hjulbrønnen i et passasjerfly fra California til Hawaii og overlevde, bestemte seg for å ta en liten gratis flytur.

Kunne vært en bombe
I dette tilfellet var det seg selv inntrengeren på lufthavnen plasserte i hjulbrønnen på flyet. Men det kunne like gjerne vært en ryggsekk full av sprengstoff med en utløseranordning. I en tid hvor selv den minste skvett væske blir beslaglagt i sikkerhetskontrollen på flyplasser verden over avslører dette alvorlige sikkerhetsbrister ved flyplassen og flyselskapet. Ikke bare én, men minst tre.

  1. Gutten klarte å komme seg uoppdaget inn på flyplassområdet midt på natten. Dette avslører dårlig perimetersikring, og er et klart ansvar for flyplassen.
  2. Han kunne bevege seg fritt omkring blant de parkerte flyene og ble fanget opp på overvåkningskameraene, men ble ikke registrert av de som hadde ansvaret for sikkerheten.
  3. Da pilotene på flyet foretok sin utvendige inspeksjon av flyet inspiserte de tydeligvis ikke hjulbrønnen så grundig at de oppdaget at de var et menneske der. Dette er flyselskapets ansvar.

Sikkerhetsarbeid er en utfordring
Dette viser at arbeid med sikkerhet er en utfordring, og mye kan vise seg å ikke fungere. Forhåpentligvis vil gjennomgangen av det som skjedde her gi ny lærdom. Men det viser i alle fall at både mangelfull teknisk utrustning, rutiner, og menneskelig svikt til sammen kan føre til alvorlig systemsvikt. Forhåpentligvis vil dette bidra til bedre sikkerhet. Men sikkerhetsarbeid i seg selv fører ofte til rutiner og regler som oppleves plagsomme, og i de fleste tilfeller viser det seg at de egentlig var unødvendige. Det er lett å få et avslappet forhold til de reglene som gjelder. Derfor er det et ansvar for ledelsen ved de forskjellige virksomheter å se til at regler og rutiner blir fulgt.

Miljøvennlig kjøttspising

Det er et faktum at kjøttspising bidrar både til et enormt ressurssløseri, og til utslipp av drivhusgasser. For hvert trinn man går oppover i næringskjeden forsvinner 90% av kaloriene i maten.
Så en god grunn til å bli vegetarianer kan være et ønske om å redde miljøet. Men noen kan ikke tenke seg å kutte ut kjøttet, selv om de aldri så mye ønsker å spise miljøvennlig. De kan nå få et alternativ.

Acheta-domestica-1

Acheta domestica (Kilde: Wikipedia Commons)

Ikke i alle tilfeller av animalsk matproduksjon er like miljø-ødeleggende som biffproduksjon. For eksempel kan insekter være utrolig flinke til å utnyttet det de spiser. Mens det trengs 10 kg fôr for å produsere et kg biff, trengs det bare 1,7 kg fôr for å produsere et kg insekter. Og avl av insekter slipper ut bare 1% så mye drivhusgasser som kuer og sauer, og insektene trenger også mye mindre vann. Det utnytter en nystartet bedrift i Youngstown, Ohio, kan New Scientist fortelle.  Big Cricket Farms skal ale opp hussirisser (acheta domestica), male dem opp til et meget proteinrikt mel, og bruke dette som ingrediens i chips og kjeks. Når produksjonen kommer i gang for fullt skal fabrikken produsere 700 kg siriss-mel i måneden. (Sirisser er gresshoppe-lignende insekter.)
Men dette er småtteri sammenlignet med hva firmaet Agriprotein i Cape Town planlegger. De skal produsere fluelarver fra matavfall, og planlegger en produksjon på syv tonn larvemel pr. dag. Men dette er riktignok beregnet brukt som dyrefôr, til kylling og gris, selv om det også kan spises av mennesker.

Klimanødrop fra AAAS

Selv om det fortsatt finnes de som benekter eksistensen av globale klimaforandringer gjelder ikke det den store massen av verdens forskere. Og nå må vi slutte å diskutere om klimaforandringene skjer til å diskutere hva vi kan gjøre med det.

AAASDen største internasjonale vitenskapsorganisasjonen, American Association for the Advancement of Science (AAAS), som blant annet utgir tidsskriftet Science, tar de globale klimaforandringene alvorlig, og har sendt ut et brev til alle sine medlemmer hvor de ber om støtte for å kunne utvide dialogen om klimaforandringene. I brevet understreker generalsekretær Alan I. Leshner  (han er også sjefredaktør av tidsskriftet Science) viktigheten av å avslutte diskusjonen om hvorvidt klimaforandringene skjer, og gå over til å diskutere hva vi skal gjøre med det.

I brevet skriver han blant annet:

Dear Colleague:

Based on the evidence, about 97% of climate scientists agree that human-caused climate change is happening. Yet a large fraction of this country’s population and policymakers can’t seem to accept the fact that the climate is changing. It’s time to shift the debate from whether human-caused climate change is happening to what we can do about it.

We need to make it clear that scientists believe that doing nothing now is extremely dangerous and could result in abrupt, unpredictable, and potentially irreversible changes with highly damaging impacts on future generations.

As you may know, AAAS recently launched a new initiative to expand the dialogue on the risks associated with climate change. At the heart of the initiative is the “What We Know” report, an assessment of current climate science and impacts that emphasizes the need to understand and recognize possible high-risk scenarios.

But to have the greatest impact, we must do more than issue a report. We must continue to get the word out about the urgency of this issue.

As members of the science community, we need to change the conversation from whether the earth is warming to just how we are going to work together to alter the course our planet is on. We have to reach out to the American people, to policymakers, and even to other countries about what science is showing about the dangers of climate change and the severe outcomes that could occur through inaction or continued resistance to change.

We must prepare for the future. And, as the world’s largest multi-disciplinary science association, AAAS is uniquely positioned to mobilize the science community to lead this charge.

This will be an ongoing, intensive effort in the weeks, months, and even years ahead.

Alan I. Leshner
Chief Executive Officer and
Executive Publisher, Science

Rapporten «What we know» som er nevnt i brevet er forfattet av en rekke forskere fra de mest kjente amerikanske universiteter og forskningsinstitutter, og er en sammenstilling nettopp av hva vi vet pr i dag. Den kan leses (og lastes ned) fra lenken i gjengivelsen av brevet.

Mye krangel med kjæresten? Spis en kake

Sint dameDet er ofte slik at vi er mest aggressive mot våre nærmeste enn mot andre. Én faktor her kan være dårlig selvkontroll, og flere studier indikerer at lavt blodsukker kan spille en rolle. Å utøve selvkontroll krever energi, og hjernen drives med sukker. Så hvis blodsukkeret er lavt, har hjernen mindre energi til å drive selvkontroll.

Ved et forsøk ble 107 gifte par utstyrt med instrumenter for måling av blodsukkernivået, og fulgt i 21 dager. De målte blodsukkeret morgen og kveld, og hver kveld ga de uttrykk for sine følelser overfor partneren ved å stikke nåler i en dukke som symboliserte partneren uten at den andre så på. Forskerne sammenholdt antall nåler med blodsukkernivået, og fant at jo lavere blodsukkernivå en person hadde, jo flere nåler ble stukket i dukken som symboliserte partneren. Og til slutt ble parene invitert inn i laboratoriet, hvor de spilte dataspill som ga dem anledning til å utsette parneren for ubehagelige lyder. Og jo lavere blodsukker en person hadde, jo mer plaget de partneren.
Hovedforfatteren bak studien sier til tidsskriftet Science at:

“Hvis du vet at du kommer til å ta opp et konfliktskapende tema med partneren, kan det være en god idé å drikke et glass med sukkerholdig drikke først.”

Men ikke alkoholholdig. Alkohol kan redusere blodsukkeret.

Pot Is Not Great

I debatten om legalisering av mariujana, er fokuset på personlighetsforandring ofte fraværende. En fersk studie publisert i Journal of Neuroscience viser det mange har observert: At selv moderat bruk av stoffet fører til redusert evne til å strukturere deg:

The researchers’ MRI scans showed a number of such physiological changes. It found structural abnormalities in the density of grey-matter (which constitutes most of the brain’s neuronal cell bodies), in both the amygdala and nucleus accumbens, along with changes in their volume and shape. In addition, their analysis of marijuana users showed reduced grey-matter density in other regions of the brain, including the prefrontal cortex. Numerous previous studies have shown that dysfunction in the prefrontal cortex is associated with decision-making abnormalities in addiction. And other functional-MRI and magnetic-resonance-spectroscopy studies have confirmed that marijuana use may affect how this region functions.

Pre-frontal Cortex er delen av hjernen knyttet til «høyere» personlighetsfunksjoner. Nyere MR-studier av Acem-meditasjon viser at dette også er området der egenaktiviteten av meditasjonen utføres.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 163 andre følgere