Igjen kan vi lese at USA stopper opp på grunn av snøvær. Jeg skal ikke nekte for at det sikkert blir problemer hvis det kommer 60 cm snø i Washington DC. Men samtidig kan jeg ikke la være å tenke på mine egne erfaringer. På begynnelsen av 70-tallet bodde jeg et års tid i Milwaukee i Wisconsin. Det er et sted hvor det vanligvis er vinter hvert år. En dag i desember da jeg tittet ut av kontorvinduet mitt så jeg at det begynte å komme noen tørre snøfiller som blåste rundt, uten at jeg tenkte noe mer over det. Ved tolvtida skulle jeg i all fart en tur inn på biblioteket, og skallet nærmet hodet i den låste døra. Så oppdaget jeg en lapp på døra: ”Closed due to inclement weather”. Jeg måtte slå opp i ordboka for å finne ut at betydde dårlig vær, og forsto slett ikke hvorfor vanlig vintervær skulle være grunn til å stenge en viktig servicefunksjon ved universitetet. Neste dag, etter at det hadde kommet 10 cm lett nysnø, kunne jeg i Milwaukee Journal lese at både skoler og bedrifter hadde stengt på grunn av det forferdelige snøværet. Men etter å ha observert amerikanske bilføreres ferdigheter på vinterføre både da og senere forsto jeg at det kanskje kunne være en grunn for myndighetene til å sende ut advarsler mot å kjøre i snøvær. Men jeg kunne jo slå meg på mitt bryst å si at i Norge, der behersker vi vinterkjøring.
Men nå er jeg ikke så sikker på det lenger. I løpet av alle de årene jeg har kjørt bil har jeg fått inntrykk av at stadig flere blir overrasket når det blir snø og glatt på veien. Når den første snøen kommer er det nesten uunngåelig at det blir kaos. Jeg har faktisk inntrykk av at en del bilførere verken er i stand til å bedømme kjøreforholdene eller selv ta ansvar i trafikken. Er vi blitt så vant til å kjøre bil at det å kunne beherske vanskelige forhold ikke lenger er en utfordring, og at vi i stedet bare klager over at myndighetene ikke gjør nok for å legge forholdene til rette?
Nye nedskjæringer i hardt prøvede Dagbladet: Nesten 50 stillinger skal bort. Fra før er det lite journalistiske ressurser igjen – nå krymper det ytterligere. Allerede nå er det underlig tomt i de to etasjene i avislokalene i Havnelageret ved Operaen – hvordan blir det med 50 færre? Godt orienterte kilder tror det bare er et spørsmål om tid før Dagbladet gir opp hverdagene og bare blir et helge-alternativ. Opplagsfallet har vært dramatisk de siste årene.
Dagbladet er hardt rammet, men også VG, Dagsavisen osv. merker nye tider med færre aviskjøpere. Men dette er ikke nytt. Internasjonalt har i virkeligheten aviser mistet innflytelse og opplag siden 1920-tallet, da først radioen, så TV, så internett kom. Men opplagsnedgangen skjøt virkelig fart fra ca år 2000. Det ser ut som det er lite å gjøre med dette.Yngre konsumenter er ikke interessert i avis, og redaktørene har lite å stille opp med.
Er det et problem at avisene forsvinner? Tja, det er det vel ikke hvis det ikke betyr at kvalitetsjournalistikk også blir borte. Hva er kvalitetsjournalistikk? Vanskelig å definere. Det er faktisk blitt vanskelig å definere hva en journalist er i bloggingens tidsalder. Journalistikk er blitt en aktivitet, ikke en profesjon. Vi får håpe at kvalitet består, men det er ingen selvfølge. Selv vil jeg beklage den dagen vi har mistet New York Times, Economist og der Spiegel. Men – kanskje er det slik at det ikke er så mange andre som synes det er bekymringsfullt at slike stemmer forsvinner.
For to dager siden besøkte jeg Danmarks første raw food bar. Dem vrimler det av i New York, og det finnes også flere i Paris. Den nyåpnede bar heter 42 Raw, og ligger i Pilestræde 32, sentralt i København. Ingenting varmes til mere enn 42 grader i matlagingen, som kun inneholder mat fra planteriket. Det vil si at maten faktisk er vegansk! Det eneste som varmes til 100 grader er tradisjonelle drikkevarer som kaffe og te.Menyen består av 11 salater, som alle serveres på en bunn av sprøde spinatblader. Jeg spiste en salat som i tillegg til spinaten bestod av rødkål, danske pærer, honningsyltede valnøtter, myke sjampinjong og hvit miso-saus. Det smakte veldig godt, og med noen linfrøkjeks i tillegg ble jeg faktisk mett!
I tillegg til salater tilbyr 42 Raw et antal grønnsaks- og fruktjuicer, smoothies og det de kaller for Københavns sunneste kaker! Og til frokost kan man spise bananpannekaker. Morsomt at man kan spise så sundt og så godt!
Mens klima-forhandlingene i Hopenhagen går samme vei som klodens værsystemer (nøkkelord: kaos), kan det være trøst i å vite at tre hundre år er alt som trengtes for å gjøre Sahara til ørken – noe som sist gang skjedde under Faraoenes tid.
Nyeste nummer av Dyade tar for seg Sahara fra en rekke forskjellige vinkler. Konklusjonen er kanskje overraskende: Sahara berører oss mer enn vi tror.
Posted on 16. desember, 2009 by Carl Henrik Grøndahl
Hvilke videoer var mest populære på YouTube i år? Ikke uventet vant den stygge andungen Susan Boyle suverent – hun som sang “I Dreamed A Dream” i en talentkonkurranse i april. Mer enn 120 millioner besøk. Denne lokale varianten av Farris-reklame hadde 27 millioner seere. Duverden som disse babyene må ha trent.
Aerosoler er partikler av fast stoff eller væske som er så små at de har en ubetydelig fallhastighet i lufta. De kan både spre sollys og absorbere sollys, avhengig av om de er lyse eller mørke, og dermed har de betydning for jordklodens energibalanse. Dermed kan de enten bidra til global temperaturøkning eller til avkjøling, avhengig av type aerosol, og det er en komplisert sammenheng her. VG nett har en animasjon fra NASA som viser hvordan skyer av sotpartikler sprer seg fra deler av Afrika Kina og India og bidrar til temperaturøkning i dette området. Særlig går det hardt ut over isbreene i Himalaya, der soten først varmer opp lufta, og så, når den faller ned på snøen, fører til at den absorbere mer sollys og smelter raskere. Soten kommer fra industri og brenning av biomasse som ved og kumøkk, som er vanlig brensel i disse områdene. Det er ikke bare utslipp av CO2 som påvirker global temperatur.
Norsk forskning
En av de forskerne som har sett på betydningen av aerosoler er Gunnar Myhre ved Center for International Climate and Environmental Research–Oslo (CICERO). I en artikkel publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science under tittelen “Consistency Between Satellite-Derived and Modeled Estimates of the Direct Aerosol Effect” gir han forbedrede verdier for betydningen av aerosoler. Aerosolene har totalt en avkjølende effekt, men på grunn av større og økende utslipp av sot er denne mindre enn tidligere antatt.
I en kommentar i samme nummer av tidsskriftet skriver Johannes Quaas ved Max Planck Institute for Meteorology i Hamburg om Myhres arbeid at:
His results substantially advance the level of scientific understanding of how aerosols affect climate.
Shakespeare, ikke forfatter, men utsatt for frimurer-konspirasjon
På NRK1 går for tiden en dokumentar i 4 deler om en norsk kirkeorganist som skal ha oppdaget mengder av skjulte beskjeder og koder i Shakespeares verker, pluss skjulte tegn på dikterens gravstøtte som skal fortelle at ikke Shakespeare selv, men vitenskapsmannen Francis Bacon skrev Shakespeares enorme produksjon. Bokstaver, hemmelige tallkoder, streker og trekanter trylles frem som bevis.
Og – du gjettet riktig: Frimurere og rosenkreuzere skal ha stått bak en konspirasjon for å skjule alt dette. Hvordan Bacon, sin tids fremste vitenskapsmann, samtidig skulle finne tid til en slik enorm kunstnerisk produksjon kan man jo undre seg over.
Dette blir en mer og mer bisarr forestilling etter som programmet utvikler seg, og toppen kom i kveldens sending da en forbløffet engelsk professor med kamera som vitne ble utsatt for organistens pinlige og forvirrede ideer.
Hva slags vurderingsevne ligger til grunn når dette får plass i prime time på sendeskjema på landets fremste TV-kanal? Kanskje vi har lest så mye Dan Brown at mørket har senket seg over vanlig kritisk sans?
Det lir mot jul og i stedet for glorie har Torbjørn Jagland prydetVGs forside med en stor null rundt hodet. Han (eller apparatet som bidro med midler til valgkampen hans) kunne gått aktivt ut og informert om stillingsbetingelsene da han fikk posten som leder for Europarådet, det ville vært en klok strategi. Men store deler av Ap’s intelligensia velger heller å engasjere seg i etterpåklok førjuls-brannslukking. Den liberale bloggeren Vox Populi har dette perspektivet:
Jagland har akseptert avtaler som er “normale” for denne stillingen og som han ikke har bestemt selv. Vel og bra. Men da Eivind Reiten aksepterte avtaler for sin stilling som heller ikke var bestemt av ham selv, men av en kompensasjonskomite og et styre, så ble han gjenstand for en kritikkstorm av en helt annen styrke. “Honnørord” som grådig og egoistisk haglet. I ukesvis. Jeg hørte ingen politikere som den gang forsvarte Reiten med at dette var smålig kritikk, fordi han ikke hadde bestemt dette selv. Slik Martin Kolberg gjør for sin venn i dag. Reiten avstod fra en del av opsjonen.
Rent personlig mener jeg Jagland gjerne må beholde betingelsene ved stillingen sin. Han tilhører et sjikt i det norske samfunnet som vet å bruke sin politiske dyktighet og partitilhørlighet til å oppnå internasjonal posisjon. Mange ville gjort det samme i hans sko. Han kan til og med muligens være i stand til å utrette noe fint i Europarådet, det er jeg ikke skikket til å vurdere. Samtidig viser saker som dette at det også kan være sunt for Norge å ha en vekslende regjeringsmakt – det å sitte i posisjon for lenge gjør også noe med en gruppe mennesker.
I siste nummer av den danske avisen Weekendavisen har jeg lest den mest spennende artikkelen om Italia på lenge. Den ble skrevet før landets statsminister Silvio Berlusconi fikk smadret en miniutgave av domen i Milano i ansiktet søndag kveld, noe som resulterte i brukket nese, sprekk i leppa og to løse tenner. Artikkelen er et intervju med Roberto Scarpinato, en av Italias mest prominente antimafia-dommere.
Roberto Scarpinato
I intervjuet prøver han å forklare hvorfor Italia på mange måter skiller seg fra andre europeiske land, og virker som et absurd mysterium for mange. Scarpinato sier:
Det er mange ting som er normale i Italia, men som er skandaløse for utlendinger. Og det gjelder ikke bare dette århundre eller det forrige for den saks skyld. Det går helt tilbake til 1500-tallet.
Scarpinato vil nemlig ikke kommentere aktuelle spørsmål, men hans hovedpoeng er at Italia er styrt av en evig Fyrste. Den første Fyrste er Cesare Borgia, uekte søn av pave Alexander VI og massemorder, som var sentral i Italias lederklasse nettopp på 1500-tallet. Det er alment kjent at Machiavellis Fyrsten bygger på Borgia. Poenget er at i Italia er maktsystemet basert på personlig makt, det vil si at den er hevet over lov og kontroll. I øverste instans kom makten fra Gud: Paven fikk nemlig sin makt fra Gud, som han delegerte videre til keiseren, som i sin tur delegerte videre til konger, disse til hertuger osv. Loven var ikke lik for alle dengang, og det er den heller ikke idag. Prinsippene om demokrati og rettstat kom sent til Italia, og ifølge Scarpinato er de aldri blitt helt rotfestet. Den som har makten er hevet over lov og kontrol. Og det er også de som arbeider for den som har makten. Scarpinato uttrykker det slik: Les mer »
For bare to måneder siden omtalte jeg her på Dyadebloggen forskning som viste at både Grønland og Antarktis mister is med økende hastighet. Men tallene den gangen var 300 gigatonn pr. år for Grønland, og noe tilsvarende for Antarktis. Fordelt over verdenshavene skulle dette tilsvare en nivåstigning på omtrent 1,5 mm/år, eller 15 cm innen år 2100. Bare noen måneder tidligere hadde jeg omtalt forskning som viste at Grønland mistet 200 gigatonn/år. Men de nyere tallene viste altså at er enda verre.
Nå har Jonas Gahr Støre og Al Gore lagt fram en fersk rapport i København som gir et tall på en havnivåstigning på meter innen år 2100. Og i en pressemelding fra Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) står det:
Loss of ice from the West Antarctic ice sheet is likely to contribute some tens of centimetres to global sea level by 2100. This will contribute to a projected total sea level rise of up to 1.4 metres (and possibly higher) by 2100
Denne pressemeldingen inneholder også andre skremmende nyheter, som at havet rundt Antarktis ser ut til ha fått mindre evne til å absorbere CO2 fordi økende vestavind bringer vann med høyt innhold av CO2 opp til overflaten. Og det forventes at Antarktis blir 3 °C varmer i løpet av dette århundre. Hele rapporten fra SCAR kan lastes ned her.
