Bomann-Larsens spøkelser

I et innlegg med tittelen «Spøkelseskrigen» i Aftenposten 20. august raljerer forfatteren Tor Bomann-Larsen over myndighetenes håndtering av terrortrusselen nå i sommer, og kritiserer at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen kalte trusselen konkret. Her røper Bomann-Larsen en fundamental mangel på forståelse av hva dette dreide seg om.

Han skriver:

«For det første var ikke trusselen konkret. Den opptrådte utelukkende som fantom i luftig kjortel, viste seg aldri i faktisk skikkelse à la Anders Behring Breivik eller Blücher.»

En trussel er en mulighet for at noe ubehagelig kan komme til å skje – eller ikke skje. Men man vet ikke sikkert. Her vil det alltid være en vurdering bygd på tilgjengelig informasjon. Men man kan aldri være sikker.
Hvis man sikkert vet at noe kommer til å skje har man ikke en trussel, men et problem. Dette er elementært innen sårbarhets- og sikkerhetsvurderinger.

Da justis- og beredskapsminister Anders Anundsen kalte trusselen konkret, betydde det at man ut fra tilgjengelig informasjon anså muligheten for at noe ubehagelig kunne inntreffe var så stor at det var nødvendig å sette i verk beredskapstiltak for å møte trusselen før den utviklet seg til et problem. Hvis man hadde ventet til det Bomann-Larsen kaller spøkelser materialiserte seg i form av et konkret terrorangrep hadde beredskapsmyndighetene sviktet sine oppgaver.

Det kan nesten virke som Bomann-Larsen klager over at det ikke kom noen terrorhandling denne gangen.

 

 

Norsk radar til Mars

Norge regnes kanskje ikke som en av verdens ledende romfartsnasjoner. Men det er likevel et faktum at det svever flere norske satellitter rundt kloden, blant annet for å overvåke skipstrafikk og oljeutslipp. Men nå kommer norsk teknologi til å reise enda lengre. I 2020 skal NASA sende et nytt kjøretøy til Mars for å fortsette den utforskningen av planeten som roveren Curiosity  nå er i ferd med. Og på en pressekonferanse i går, 31. juli, kunne NASA fortelle at:

 The Radar Imager for Mars’ Subsurface Exploration (RIMFAX), a ground-penetrating radar that will provide centimeter-scale resolution of the geologic structure of the subsurface. The principal investigator is Svein-Erik Hamran, Forsvarets Forskning Institute, Norway.

Kilde: NASA

Kilde: NASA

For Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er det naturlig nok en stor anerkjennelse, både av instituttets arbeid og av norsk teknologi, å få dette oppdraget. Radaren er utviklet ved FFI, og FFI skal også bygge selve det instrumentet som skal sendes til Mars.

Stikke hodet i sanden eller se seg rundt?

De siste dagers terrorberedskap har skapt en debatt om det var riktig av myndighetene å gå ut med informasjon i forkant av tiltakene. Noen, også blant de som burde være kvalifisert til å ha en mening, mener at det bare skaper unødig frykt.
Og det er ingen tvil om at dette mediebildet kan skape mer angst blant de som er disponert for dette, eller tidligere har vært utsatt for traumatiserende hendelser av lignende natur. I Aftenposten skriver en av de som er ekstra disponert at: «Det er bedre å leve i et kjent helvete, enn i et ukjent paradis.» Hun mener tydeligvis med dette at all informasjonen skaper angst og usikkerhet.

Heller vite enn gjette
Jeg kritiserer ikke personen som skriver om sin egen opplevelse av dette. Men man kan også si at: «Viten er bedre enn spekulasjon og tro». For det er ingen tvil om at når PST får informasjon om at det kan være et terroranslag på gang, er de forpliktet til å rapportere dette til sine overordnede, i dette tilfellet Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet. Og det er heller ingen tvil om at det ville være en alvorlig tjenesteforsømmelse av disse instansene å unnlate å sette i verk planer for terrorberedskap. Dette innebærer da mer kontroll, bevæpning av politiet og innkalling av personell på ferie. Dette er tiltak som umulig kan unngå å vekke oppmerksomhet både blant publikum, og særlig i media. Dermed åpnes det for spekulasjoner og konspirasjonstenking.

Uvitenhet skaper frykt
Man kan jo tenke seg hvor mye frykt og usikkerhet det ville skape om allmennheten og media skulle bli nødt til å gjette hva som foregår. Og selv om myndighetene kommer med forklaringer i ettertid er det for sent. Da har konspirasjonsteoriene begynt å florere, og myndighetene blir ikke trodd. Det er helt klart at håndteringen av denne situasjonen, hvor det i forkant av tiltakene ble gitt mest mulig informasjon via media, er det eneste fornuftige.

Sikkerhet, usikkerhet og risiko
I ettertid, når det sannsynligvis ikke skjer noe, vil det sikkert komme kritikk mot PST og Justisdepartementet for at beredskapstiltakene ble satt i verk. Her er det viktig å holde hodet kaldt og huske at når det gjelder alle slike hendelser, er det stor usikkerhet. Det er ikke slik at det finnes en formel man kan sette data inn i og få et sikkert svar. Heller ikke kan man gå ut til allmennheten med alt man vet. Da ville man røpe for mye om hvordan sikkerhetsmyndighetene arbeider, og hvor man får sin informasjon fra. Det man kan gjøre er å foreta vurderinger av om det finnes noen som kan foreta handlinger det er snakk om, hvilke følger det vil få, og om det er ting som tyder på at muligheten for slike handlinger er til stede. Ut fra dette kommer man fram til et risikonivå som tilsier hvilke tiltak som skal settes i verk. Og det er det som har skjedd i dette tilfellet.

Amerikansk seigpining

Som det eneste land i den vestlige verden (bortsett fra Hviterussland) bruker USA fortsatt dødsstraff. Paradoksalt nok har man der vært opptatt av å finne humane måter for å ta livet av dødsdømte personer. Den gode gamle hengingen var lenge i bruk. Men noen ganger kunne det gå litt galt. Og det var sikkert ille for den dømte å bli langsomt kvalt, men antageligvis enda verre å se på for bødlene og vitnene. Så etter at elektrisiteten ble vanlig og noen ble drept i ulykker med elektrisk strøm, ble dette tatt i bruk. Ett av medlemmene i kommisjonen som skulle finne måter å henrette dødsdømte, tannlegen Alfred P. Southwick som var vant til å pasienter i en stol, fikk gjennomslag for at den elektriske henrettelsen skulle finne sted med delinkventen spent fast i en stol. Senere tok noen stater i bruk gasskammer, mens andre holdt fast ved henging, og noen brukte også skyting. Den siste som ble henrettet på den måten var Ronnie Lee Gardner i Utah i 2010, 25 år etter at han ble dømt til døden.
Men man jaktet stadig på mer humane måter å ta livet av dømte forbrytere på. Både elektrisk stol og gasskammer kunne sikkert være ubehagelig for bødlene. Så løsningen på bødlenes ubehag ble å innføre giftsprøyte. Da kunne det hele foregå i klinisk rene omgivelser, med den dømte fastspent til en sykehusseng. Men bødlenes lykke varte ikke evig. EU forbød eksport av de nødvendige kjemikaliene hvis de ble brukt til dødsstraff, så da måtte man finne en erstatning.

Man trodde problemet var løst, men det har nå i løpet av kort tid vært to tilfeller hvor den dømte har dødd langsomt. Nå sist tok det to timer.
Det er selvfølgelig umulig å vite om den dømte faktisk led. Men tilskuerne led i alle fall. Og USA’s praktisereing av dødsstraff er slik at man nesten kan være fristet til å si at den kinesiske metoden er å foretrekke. Der skjer det med en 9 mm pistolkule i nakken kort etter dommen. Riktignok kan rettssikkerheten være ganske tvilsom. Men det er i alle fall ikke noen seigpining. I USA holdes den dømte innesperret i mange år (i det siste tilfellet siden 1989). Og så bruker man flere timer på å ta livet av vedkommende.

Kaldt soverom er sunnere enn du tror

Man hører gjerne at det er sunt å sove for åpent vindu. Lufta blir så mye bedre, og du sover bedre. Nå viser også ny forskning at det er bra med lavere temperatur om natta. Det gjør noe med kroppsfettet ditt, og forandrer det i gunstig retning.

To typer fettceller
Det finnes to typer fettceller i kroppen, hvit og brune. De hvite lagrer fett, de brune sørger for at fett forbrennes og blir til energi. Nyfødte barn har brune fettceller, men hos voksne har de gått i dvale. Det er derfor det er så vanskelig å bli kvitt et overskudd av kroppsfett når vi først har skaffet oss det. Men helt håpløst er det ikke. Det er blant annet funnet et hormon som kan virke inn.
Men enda enklere er nok den metoden som forskere ved National Institute of Health i USA har undersøkt.

Temperaturkontrollert soving
Forskerne rekrutterte fem unge menn med god helse til å sove hver natt i i fire måneder i et nøye temperaturkontrollert laboratorium. Den første måneden var temperaturen 24 grader Celsius, Den neste måneden var temperaturen 19 grader. Den tredje måneden igjen 24 grader. Og den fjerde måneden 27 grader. Og alle måltider ble besørget av forskerne, slik at det ikke skulle være noen variasjoner i matinntaket. Ved slutten av hver måned ble mengde brunt fett, insulinfølsomhet og blodsukker målt.

Det viste seg at etter å ha sovet fire uker i et kjølig (men ikke spesielt kaldt) rom hadde mengden brunt fett doblet seg, insulinfølsomheten hadde økt, og det var en svak økning i kaloriforbruket mens de sov kjølig. Alt dette er gunstige forandringer, blant annet med tanke på eventuell utvikling av diabetes.
Men da de siste måned sov ekstra varmt gikk disse forandringene tilbake, og da fikk de faktisk mindre brunt fett enn ved starten.
Men lærdommen av dette er at du kan påvirke stoffskiftet ditt i gunstig retning ved å skru ned termostaten på soverommet ditt.

Hvem stikker av med pengene du gir?

Kl. 10 på formiddagen ringer telefonen. Jeg svarer, som jeg alltid gjør, med å si etternavnet mitt. Stemmen i telefonen sier: «Ææhhh… er det Odd jeg snakker med?»

Da vet jeg allerede hva som kommer. Det er ikke første gangen. Av og til skjer det flere ganger i uka.

Fortsettelsen er: «jeg heter …… Hvordan er været i Oslo dag? Her på Hamar (eller Gjøvik, Lillehammer, Hutiheita) er det sol. Vi vil få takke deg for ditt bidrag som hjalp barn i Afrika (eller Filipinene – Murmansk – Indonesia – Brasil). Men nå er det som du sikkert vet kommet – flom (eller jordskjelv – vinter – tørke (You name it)). Og derfor håpet vi at du kunne hjelpe denne gangen også. Disse barna har ikke noe sted å gjøre av seg.»

Tidligere fortsatte jeg samtalen, og det endte ofte med at jeg sa ja til å støtte med flere hundre kroner. Over noen år ble det flere tusen til alt mulig. Det hjalp ikke at jeg hadde reservert meg mot telefonsalg, det ble ikke respektert. Så jeg begynte å si nei, og begrunnet det med at jeg bare ville støtte det jeg var direkte engasjert i. Samtidig fikk jeg dårlig samvittighet for ikke å støtte frysende og sultende barn som bodde i kloakken i Murmansk, eller som ikke fikk gå på skole i Afrika.

Ikke lenger dårlig samvittighet
Nå har jeg ikke fullt så dårlig samvittighet. Det viser seg at pengene for det meste slett ikke går til humanitær hjelp. Av 400 kroner går 300 til  Call-senteret som ringer meg opp.
Samtidig forklarer dette hvorfor alle slike telefoner begynner på samme måten. Alle som ringer har fått samme opplæring, og har slett ikke noe å gjøre med den organisasjonen de sier de kommer fra.

Nå er tre nye organisasjoner kommet på Innsamlingskontrollens OBS-liste. Og alle tre har jeg støttet. Dvs, jeg har støttet de som samler inn penger for dem. (Den ene organisasjonen er deleier i firmaet som samler inn penger)

At de er havnet på versting-lista liker de selvfølgelig dårlig. Samtidig har de heller ikke selv opptrådt helt renslig når de ringer personer som reserverte seg mot telefonsalg allerede for mange år siden. Dessuten lar de være å gjøre oppmerksom på at det er angrefrist på telefonsalg. At det også gjaldt slik innsamling var jeg ikke selv klar over før det faktisk var en organisasjon som la ved et angreskjema.

Men fra nå av, når telefonen ringer og personen åpner med: «..ææhh… snakker jeg med Odd», kommer jeg bare til å svare at jeg gir ikke til noe annet enn jeg er interessert i, og avslutter samtalen uten å høre hva vedkommende samler inn til, og uten å få dårlig samvittighet.

Sikkerhetsbruddene på Torp

Historien om 17-åringen som døde etter å fløyet som blindpassasjer i et KLM-fly fra Torp lufthavn er tragisk. Men det har vært overraskende lite fokusert i mediene på at dette avslørte alvorlige sikkerhetsbrudd, både ved lufthavnen og hos flyselskapet.

I dette tilfellet var det altså en tenåring med større utferdstrang enn sikkerhetsbevissthet  som, kanskje inspirert av historien om gutten som angivelig fløy i hjulbrønnen i et passasjerfly fra California til Hawaii og overlevde, bestemte seg for å ta en liten gratis flytur.

Kunne vært en bombe
I dette tilfellet var det seg selv inntrengeren på lufthavnen plasserte i hjulbrønnen på flyet. Men det kunne like gjerne vært en ryggsekk full av sprengstoff med en utløseranordning. I en tid hvor selv den minste skvett væske blir beslaglagt i sikkerhetskontrollen på flyplasser verden over avslører dette alvorlige sikkerhetsbrister ved flyplassen og flyselskapet. Ikke bare én, men minst tre.

  1. Gutten klarte å komme seg uoppdaget inn på flyplassområdet midt på natten. Dette avslører dårlig perimetersikring, og er et klart ansvar for flyplassen.
  2. Han kunne bevege seg fritt omkring blant de parkerte flyene og ble fanget opp på overvåkningskameraene, men ble ikke registrert av de som hadde ansvaret for sikkerheten.
  3. Da pilotene på flyet foretok sin utvendige inspeksjon av flyet inspiserte de tydeligvis ikke hjulbrønnen så grundig at de oppdaget at de var et menneske der. Dette er flyselskapets ansvar.

Sikkerhetsarbeid er en utfordring
Dette viser at arbeid med sikkerhet er en utfordring, og mye kan vise seg å ikke fungere. Forhåpentligvis vil gjennomgangen av det som skjedde her gi ny lærdom. Men det viser i alle fall at både mangelfull teknisk utrustning, rutiner, og menneskelig svikt til sammen kan føre til alvorlig systemsvikt. Forhåpentligvis vil dette bidra til bedre sikkerhet. Men sikkerhetsarbeid i seg selv fører ofte til rutiner og regler som oppleves plagsomme, og i de fleste tilfeller viser det seg at de egentlig var unødvendige. Det er lett å få et avslappet forhold til de reglene som gjelder. Derfor er det et ansvar for ledelsen ved de forskjellige virksomheter å se til at regler og rutiner blir fulgt.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 163 andre følgere